Rutiner og verktøy for samhandling, identifikasjon og oppfølging av barn og unge, samt prosedyrer som gjelder for de enkelte tjenestene.
Vi skiller mellom primær-, sekundær- og tertiære tiltak.
Primære tiltak er tiltak som er rettet mot alle barn, unge og foresatte i kommunen, og som er ment å være helsefremmende.
Sekundære tiltak er tiltak for å oppdage barn i risiko, samt forebygge vansker hos barn, unge og foresatte med risiko.
Tertiære tiltak er tiltak til barn, unge og foreldre som allerede har vansker, og som har behov for behandling, rehabilitering eller habilitering.
Primære tiltak - Helsefremming for alle barn, unge og foresatte
Svangerskapskurs
Helsestasjonen samarbeider med helsestasjonen på Oppdal om svangerskapskurs. Kurset består av 3 kvelder og holdes av helsesykepleier, familieterapeut, jordmor og fysioterapeut. Arrangeres ved behov utfra antall gravide. Førstegangs-foreldre prioriteres.
Stine Sofie Foreldrepakke (0-2 år)
Stine Sofie Foreldrepakke er et gratis informasjonsprogram for alle blivende og nybakte foreldre med barn fra 0 til 2 år. Programmet skal gi barn og foreldre en god start på det nye livet samt støtte og verktøy til å håndtere det som er krevende. Stine Sofie Foreldrepakke består av nettsiden “10 smarte tips til alle småbarnsforeldre” og ei egen foreldrebok.
Du kan lese mer om “Stine Sofie Foreldrepakke” her.
I trygge hender – 0-5 år
Materialet er laget av og for helsesykepleiere, for å bruke i samtale med foreldre på helsestasjonen 0-5 år. Materialet består av en animasjonsfilm og et veiledningshefte. Helsedirektoratet støtter filmen, som også er lenke i nasjonalfaglig retningslinjene for helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Animasjonsfilmen vises på den første barselgruppen (ca 4 uker etter fødsel) på helsestasjon. Filmen er oversatt til flere språk.
Les mer om “I trygge hender” her.
Trygghetssirkelen (Circle of security)
Foreldreveiledningskurs som passer for alle. Kurset arrangeres i grupper, og er helt gratis.
Trygghetssirkelen er et kurs for alle som ønsker å forstå barnets signaler, følelser, handlinger og intensjoner bedre, og vil gi deg som forelder en styrket verktøykasse for å hjelpe barnet gjennom både oppturer og nedturer i livet.
Tilbys av helsestasjonen hvert år. Neste kurs starter januar 2023.
Plan for psykososialt miljø i barnehagene
Handlingsplan for et godt psykososialt barnehagemiljø for barnehagene i Rennebu. Planen beskriver hvordan barnehagene jobber for at alle barn skal få en trygg og god barnehagehverdag der de kjenner seg inkludert. Planene beskriver hva barnehagene skal gjøre for å forebygge og gjenkjenne mobbing og krenkelser, samt hvilke tiltak som må gjøres dersom det forekommer mobbing og krenkelser. Planen beskriver også samarbeidet med foreldrene og gir tips til hvordan foreldrene kan medvirke til et trygt og godt barnehagemiljø.
Planen finner du her. Planen ligger på hjemmesiden til Rennebu kommune – under Barnehage og skole – Barnehagemiljø.
Foreldrerollen – foreldrestøttende tiltak i barnehage og skole
Barnehagene og skolen har en felles plan for foreldremøter. Planen beskriver aktuelle tema å ta opp på foreldremøtene som bl.a. tilknytning, fysisk aktivitet og kosthold, søvn, foreldrerollen, grensesetting, livsmestring og psykisk helse, forebygging mot mobbing, språkutvikling, nettvett og MOT i barnehagen.
“Fra eldst til yngst” – samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu
Planen skal legge en forpliktende ramme for samarbeidet mellom barnehagene og skolene. Målet er å legge til rette for en trygg og god skolestart for barna i Rennebu kommune. Planen kan du finne her. Den ligger på hjemmesiden- under Barnehage og skole – Barnehager – Barnehager i Rennebu – Overgang barnehage skole
Super – 1.-4.trinn
Super er et program for elever på barneskolen, hvor målet er å bidra til å etablere et trygt, godt og inkluderende klassemiljø der undring, sosiale koder og inkludering står sentralt. Med utgangspunkt i regnbuens syv farger jobber ungene med blant annet med følelser, empati, å være gode klassevenner, øve på selvhevdelse og selvregulering og ikke minst å bli kjent med egne SUPERegenskaper.
Rennebu barne- og ungdomsskole bruker Super i 1.-4.trinn. Les mer om Super her.
Delbart – 5-10. trinn
På oppdrag fra skolen kommer politikontakten i Rennebu ut til skolene for å undervise om nettvett, med spesielt fokus på deling av seksualiserte bilder.
Les mer om Delbart her.
MOT – Robust Ungdom – Ungdomsskolen
MOT Robust ungdom 12–16 er et universelt forebyggende og helsefremmende tiltak rettet mot ungdom i alderen 12–16 år. Målet er å utvikle varmere å tryggere samfunn gjennom å utvikle robuste ungdommer som inkluderer alle.
Rennebu barne- og ungdomsskole bruker MOT Robust Ungdom i ungdomsskolen. Les mer om MOT Robust Ungdom her.
Skolehelsetjeneste
Undervisning; Skolehelsetjenesten er inne fast til alle i 3.klasse og kjører opplegget “kroppen min eier jeg” som er forebyggende arbeid for vold og overgrep.
Skolehelsetjenesten har også gruppesamtaler i 3.trinn om egenomsorg, kosthold, hygiene, søvn og vennskap.
I 5. trinn har skolehelsetjenesten pubertetsundervisning for alle.
På 8. trinn har skolehelsetjenesten seksualundervisning.
Annenhvert år koordinerer skolehelsetjenesten seksualundervisning med legestudenter som har det til 9. og 10. trinn.
Ungdomsklubben “Sentrum”
Sentrum Fritidsklubb har et mål om å være en trygg og aktiv møteplass for ungdom. Her er det ukentlig tilbud med egne kveldssamlinger for de i 5-7 trinn og 8-10 trinn. Dette er et tiltak for å fremme god psykisk helse, forebygge rus og utjevne sosial ulikhet hos barn og unge. Sentrum har et eget «MOT» rom som brukes til undervisning i MOT Robust Ungdom. Sentrum er også et egnet lokale for andre rusfrie, sosiale lag og leies ut til frivillige organisasjoner, bedrifter og privatpersoner.
Sekundære tiltak - Forebygging og tidlig oppdaging av risiko
Helsestasjon- og skolehelsetjenesten
Skolehelsetjenesten har åpen dør alle dager. Det betyr at alle som har et behov for å snakke med noen kan komme.
Skolehelsetjenesten har også samtaler og oppfølging til de som av ulike grunner er i større risiko, som de med psykiske utfordringer, de som trenger oppfølging ifht vekst, de som har utfordringer i familien osv.
COS-P foreldreveiledningskurs starter januar 2024 for de familiene som selv opplever at de trenger ekstra redskap i foreldrerollen.
Kartleggingstiltak i barnehage
Barnehagene bruker ulike kartleggingsverktøy for å kartlegge barn med risiko eller mulig risiko, slike som TRAS, “Alle med”, atferdsplaner, sosiogram eller andre systematiske observasjoner.
Pedagogisk psykologisk tjeneste
Pedagogisk-psykologisk tjeneste, ofte forkortet PPT eller PP-tjenesten, hjelper barnehager og skoler med å legge opplæringen bedre til rette for barn og unge med særlige behov. Elever kan henvises til PPT for å bli utredet for forskjellige lærevansker. PPT gjør utredninger av lese- og skrivevansker og matematikkvansker. PPT gjør ofte nødvendig kartlegginger før barn eller elever viderehenvises til utredning ved andre tjenester, f.eks. habiliteringstjenesten eller BUP.
Elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet har rett til spesialundervisning i skolen. Førskolebarn med behov for spesialpedagogisk hjelp rett til slik hjelp.
Les mer om PPT i Rennebu her.
Barn som pårørende
Det er mange i Rennebu Kommune som kan gi støtte og hjelp til barn og familier som opplever ekstra utfordringer. Rennebu Kommune har en egen informasjonsbrosjyre “Når noen i familien blir syke”, hvor en kan finne informasjon om hvem en kan ta kontakt med når barn er pårørende. Les også mer om barn som pårørende her.
Tertiære tiltak - Behandling, habilitering og tidlig iverksetting av tiltak
Oppfølging av skolefravær
Plan for ufrivillig skolefravær.
Støttesamtaler
Skolehelsetjenesten tilbyr individuell oppfølging. Sykepleier med videreutdanning innen psykisk helse for barn og unge tilbyr samtaler og oppfølging til de barna som trenger mer enn ordinær skolehelsetjeneste, men som ikke er syk nok eller ikke kartlagt nok til å få hjelp fra BUP.
Koordinator og individuell plan (IP)
Alle barn med behov for langvarige og koordinerte tjenester, kan ha behov for koordinator og eventuelt individuell plan. En individuell plan skal bidra til at brukeren får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Selv om man takker nei til individuell plan kan man ha rett til å få en koordinator.
Familien kan selv be om individuell plan eller koordinator, ved å kontakte koordinerende enhet. Ansatte i tjenestene rundt bruker kan også gi informasjon og videreformidle behov.
Les mer om koordinator og individuell plan her.